I Nationene skriver Kato Nykvist en kommentar som jeg er avskåret fra kommentere på grunn av teknisk feil.
Nykvist (og kanskje hele Nationen) er klart motstander av “krig og vold og sånt.”
For å kverulere litt: Man kan lære mye av historien; ikke
minst hvordan man skal definere ting. Situasjonen i Libya er en konflikt om
hvordan ting skal være. Uenigheten har ført til borgerkrig.
La oss se litt på Norgeshistorien. I 1940-45 hadde vi en
konflikt i Norge. Den stod i grove trekk mellom Nasjonal Samling og det øvrige
politiske Norge. Hitler-tyskland blandet seg inn på NS’s side og England
blandet seg inn på eksilregjeringens side. I mellom disse stod de stripete
(samme hvem som styrer bare man tjener masse penger). Også de som ikke bryr seg
så veldig bare det blir slutt på krig og rasjonering. Altså ingen okkupasjon, men
konflikt og borgerkrig. Så kan man spørre seg om det var riktig av England å blande seg inn i denne konflikten.
Dette kan
være en fremstilling av krigen i Norge, i en lærebok i et fjernt land om 100
år. Når jeg leser slike kommenterer som Nykvist her kommer
med får det meg til å tenke på et dikt
Jens Bjørneboe skrev: Mea Maxima Culpa
Jeg vet ikke hvor jeg har
hørt det sist:
“Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?”
Hvem er et
menneske, som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?
Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud
lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten,
barn, den glemmer vi.
Spør meg om “skyld”! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som hender på denne jord!
I blygsel skal du snu
ditt ansikt bort:
Hva én har syndet, har vi ALLE gjort.
Vi har sett
uskyld, og vi har skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har
igjen.
Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjensler,
alt vi kunne se!
Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble
mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man
er rød til albuen av blod!
I våre hjerter der er loven lagt,
Og hver
en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder fra en rus:
Av
jorden har vi gjort et slakterhus!
Akk, vi må bøye oss i
skam og si:
Rettferdigheten, Gud, dén frykter vi!
Hvem er et menneske som
ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!
Jeg vet ikke hvor jeg har
hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?
